Rentedekningsgrad (ICR, interest coverage ratio) viser hvor mange ganger en eiendoms driftsinntekter dekker rentekostnadene på lånene. Den regnes som EBIT (driftsresultat før renter og skatt) dividert på netto rentekostnader. En ICR på 2,0 betyr at driftsinntektene er dobbelt så høye som rentekostnadene.

ICR er et sentralt covenant i eiendomslån. Bankene setter typisk en minimumsgrense (floor) for ICR i låneavtalen – for eksempel at ICR ikke skal falle under 1,25. Dersom ICR faller under grensen, er låntakeren i brudd med låneavtalen, og banken får rett til å reagere selv om rente og avdrag betales som normalt.

ICR måles vanligvis på annualisert basis og kontrolleres kvartalsvis eller halvarsvis. I en situasjon med stigende renter kan ICR falle raskt: en dobling av renten halverer ICR dersom leieinntektene er stabile. Derfor er det viktig å stress-teste ICR ved ulike rentenivåer når man modellerer en eiendomsinvestering.

Rentedekningsgrad må holdes adskilt fra gjeldsbetjeningsgrad (DSCR, debt service coverage ratio), som også inkluderer avdrag i nevneren. DSCR er dermed et strengere mål. ICR måler kun om driftsinntektene rekker til renter; DSCR måler om de rekker til både renter og avdrag. Bankene bruker både ICR og DSCR som covenants, ofte med ulike grenser.

I Placepoint kan du hente årsregnskap og nettoleiedata for norske eiendomsselskaper, som gir deg grunnlaget for å beregne og sammenligne rentedekningsgrad på tvers av portefølje. Se også covenant og belåningsgrad.

Engelsk: Interest coverage ratio (ICR).

Se også Placepoints dokumentasjon: Rentedekningsgrad