Kontantavkastning er den løpende kontantstrømmen et eiendomskjøp gir, målt mot egenkapitalen investoren faktisk har skutt inn. Den svarer på et enkelt spørsmål: hvor mye penger får jeg i hånden hvert år i forhold til det jeg la på bordet? Tallet regnes som kontantstrøm etter renter og avdrag, delt på innskutt egenkapital, og uttrykkes i prosent. På engelsk heter det cash-on-cash return, og det er et av de målene investorer ser på først når de vurderer et lånefinansiert kjøp.

Forskjellen fra yield er at yielden ser på eiendommens avkastning uavhengig av finansiering, mens kontantavkastningen ser på avkastningen til egenkapitalen etter at lånet er betjent. Et bygg med 5 prosent yield kan gi langt høyere kontantavkastning hvis det er lånefinansiert til en rente under yielden, fordi lånet løfter avkastningen på den egenkapitalen som er igjen. Denne effekten kalles gearing eller giring, og den er hele poenget med å bruke gjeld: en moderat belåningsgrad kan løfte en kontantavkastning fra 5 til godt over 10 prosent. Motsatt faller kontantavkastningen raskt hvis renten stiger over yielden, og kan bli negativ selv om eiendommen i seg selv går med overskudd.

Kontantavkastningen skiller seg fra internrenten (IRR) ved at den bare måler den løpende kontantstrømmen, ikke verdiendringen ved et fremtidig salg. To kjøp kan ha samme kontantavkastning, men svært ulik totalavkastning hvis det ene ventes å stige mye i verdi. Den skiller seg også fra egenkapitalmultippelen, som måler hvor mange ganger egenkapitalen er tjent tilbake over hele eierperioden. Kontantavkastning er øyeblikksbildet; de andre er hele reisen.

Målet er mest nyttig for investorer som er opptatt av løpende inntekt, som ønsker en stabil utbetaling fra eiendommen år for år. For disse er kontantavkastningen, sammen med gjeldsbetjeningsgraden, et raskt mål på om kjøpet faktisk gir penger i lommen etter at banken har fått sitt.

Engelsk: Cash-on-cash return.

Se også Placepoints dokumentasjon: Kontantavkastning