Grunnboka-ordbok Eiendom | Placepoint – Forklaringer på eiendomsbegreper

A-Å

Når du mister deg i begreper som «arealformål» og «arealtype», ta et dykk inn her – vi svever deg trygt i land.Her får du alt fra «andelsleilighet» til «arter av nasjonal forvaltningsinteresse» forklart – uten at du må hoppe gjennom juridiske ringbrennere.

Andelsleilighet

Andelsleilighet er det samme som borettslag-leilighet. Hvis man kjøper en leilighet i et borettslag, så kjøper man en andel i borettslaget. Det er borettslaget som eier eiendommen og bygningene. Man blir ikke eier av leiligheten, men av andeler i borettslaget, med bruksrett til egen leilighet.

Akvakulturregisteret

Akvakultur omfatter dyrking og oppdrett av alle slags organismer i vann. Fiskeoppdrett, skalldyroppdrett og tang- og taredyrking i sjøvann er ulike former for havbruk.

Arealformål

Arealformål er lovbestemte reguleringskategorier i forbindelse med planlegging, basert på inndeling av planområdet i soner for ulike typer bruk. Det kan være soner for boligformål, næringsformål, offentligeformål osv, i tillegg til hensynssoner. Arealformålene er gitt av Plan- og bygningsloven, §§1-7 (kommuneplan) og 12-5 (reguleringsplan).

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse

Miljødirektoratet distribuerer artsdata som er etablert av Artsdatabanken. Disse består av arter som trenger beskyttelse, og arter som er skadelige (fremmede arter). Trua arter, ansvarsarter og fredete arter er eksempler på slike statuser, som i datasettet er definert som utvalgskriterier.

Akkvisjon

Det engelske ordet acquisition betyr oppkjøp. Ved eiendomsutvikling blir akkvisisjon brukt for å karakterisere oppgaver som skal lede frem til ønsket overtakelse av utviklingseiendom, dvs. fast eiendom som ønskes brukt til utvikling av anleggs- og byggeprosjekter. Oppgavene er gjerne knyttet til undersøkelser av aktuell lokalisering, av eiendommens beliggenhet i denne sammenheng, av eiendomsforholdene, og eiernes villighet til å overdra eiendommen for utvikling til ny bruk.

Arealbruk

Arealbruk beskriver bebygde områder etter formål, og kan for eksempel omfatte områder som brukes til bolig, næring, rekreasjon eller samferdselsformål.

Arealtype

AR5 klassifikasjonssystem er et verktøy for systematisk kartlegging og klassifisering av arealressursene med vekt på produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk. Det er vårt nasjonale klassifikasjonssystem, og deler landarealet etter egenskapene arealtype, skogbonitet, treslag og grunnforhold. Arealtype kan ha 12 egenskapsverdier: Fulldyrka jord, Overflatedyrka jord, Innmarksbeite, Skog, Myr, Åpen fastmark, Ferskvann, Hav, Bre, Samferdsel, Bebygd og Ikke kartlagt.

BA-Næringen / BAE-Næringen

BA-næringen: Bygg- og anleggsnæringen er en av Norges største næringer. BA-næringen omfattet i 2016 58 488 bedrifter med 234 000 ansatte og en samlet omsetning på 521 mrd. kroner (Kilde: SSB).BAE-næringen: Bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen er et samlebegrep som gir uttrykk for utviklingen mot nærmere samarbeid mellom BA-næringen og eiendomsbransjen. Entreprenører kan samtidig være byggherrer og eiere, og eierne tilbyr nye servicefunksjoner som ledd i eiendomsutviklingen.

BYA

BYA er forkortelse for bebygd areal, gjerne oppgitt i kvadratmeter. BYA kalles ofte «fotavtrykket» viser hvor stor del av tomten som består av hus (ytterveggene), parkeringsareal (biloppstillingsplass, carport og garasje), åpent overbygd areal (som portrom, gårdsplass, pergola med tak) og bygningsdeler mer enn 0,5 meter over terrengets gjennomsnittsnivå (eksempelvis trapp, terrasse). Bygningsdeler er lavere enn en halvmeter over bakken regnes ikke med i BYA.

Bruksnummer

Bruksnummer er en del av eiendomsbetegnelsen til en fast eiendom i Norge. Eiendommer får tildelt gårds- og bruksnummer av kommunen (forkortes gnr. og bnr) som i tillegg til kommunenummer og eventuelt feste og/eller seksjonsnummer utgjør matrikkelnummer. I Placepoint kan du enkelte søke på en eiendom ved hjelp av matrikkelnummer eller adresse.

Bryggherre

Byggherre er i Plan og bygningsloven refert til som tiltakshaver. Dette er som regel også eieren av eiendommen det skal utføres arbeid på. Det er byggherre som er bestilleren og betaleren, og i mange tilfeller eieren av den ferdige bygningen. Det kan være en enkeltperson, for eksempel grunneieren eller en som bygger etter avtale med grunneieren. Det kan også være et foretak eller en organisasjon.

BRA

BRA er forkortelse for bruksareal. BRA viser hele arealet av den innvendige boligen, og derfor er ikke ytterveggene inkludert i BRA.

Blanco skjøte

Skjøte er dokumentet som brukes til å overføre fast eiendom til en ny eier som da får grunnbokshjemmel til eiendommen. Som oftest blir skjøtet sendt til tinglysning, og kjøper må da betale et tinglysningsgebyr og en dokument avgift. Et blancoskjøte er et skjøte som er signert av selger, men hvor felt for kjøper står åpent for senere utfylling og tinglysing. Bruk av blancoskjøte medfører at man unngår dokumentavgift. I de fleste tilfeller bruk av blancoskjøte forekommer forventer man at eierskapet skal være kortvarig grunnet utvikling eller videresalg av eiendommen.

Byggerforbudssoner kraftledninger

Man finner arealer rundt kraftledninger som er klausulert i medhold av konsesjon etter energiloven og ekspropriasjon etter oreigningslova eller minnelig avtale med berørte grunneiere. Byggeforbudssonen legger restriksjoner på aktivitet i denne sonen. Det er ikke tillatt med ny bebyggelse innenfor byggeforbudssonen og alle tiltak i terrenget og anleggsarbeid innenfor byggeforbudssonen skal på forhånd avklares med ledningseier.

Dispensasjon

Hvis en ønsker å rive, bygge eller endre noe som står i strid med lov, forskrift eller reguleringsbestemmelser for en eiendom, må det søkes om dispensasjon fra regelverket. Dette kommer gjerne til politisk behandling i kommunen. Ihht Plan og bygningsloven skal "dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, hensynene i lovens formålsbestemmelse eller nasjonale eller regionale interesser, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene."

Dybde i sjø

Dybdedataene kan være nyttig ved utforming av utbygging i havneområder eller i kystsonene, ved masseberegning, ved forprosjektering av ulike petroleumsaktiviteter, planlegging av fiskeri og havbruk, samt utvikling av beredskapsplaner, underlag for verneområder samt forprosjektering av trase for sjøkabel eller rørledning for å nevne noe

Dybde i innsjø

Norges vassdrags- og energidirektorat har en innsjødatabase. Den inneholder hydrologisk informasjon og nasjonalt løpenummer til innsjøer og vann større enn 2500 m² (2,5 dekar), basert på Kartverkets N50 Kartdata. Innsjødatabasen inneholder ca 250 000 vann. Batymetri/dybdekurver vises i kartet der slike data er tilgjengelige.

Dyrkbar jord

Dyrkbar jord er arealer som ikke er fulldyrket, men som ut fra agronomisk perspektiv kan dyrkes opp til fulldyrket jord, og som holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking. Oversikt over jord som kan dyrkes opp kan være nyttig dersom det er aktuelt å veksel inn dyrkbar jord mot dyrket jord.

E-takst

E-takst er bransjestandarder for verdivurderingen fra megler. Vurderingen gis på bakgrunn av opplysninger, dokumentasjon og befaring. E-takst baserer seg på kjente omsetningstall, eksterne kilder og statistikker hentet fra Eiendomsverdi.

Eiendomsskatt

Eiendomsskatt er en skatt på fast eiendom. Det er kommunestyret i hver enkelt kommune som avgjør om det skal kreves inn eiendomsskatt eller ikke, og den varierer fra kommune til kommune. Huseiernes landsforbund publiserer oversikt over nivået på eiendomsskatt i hver enkelt kommune.

Eierseksjoner

En eierseksjon er en eierandel i bebygd eller planlagt bebygd og seksjonert eiendom med enerett for eieren til å bruke en bestemt bruksenhet i eiendommen. Når seksjoneringen er gjennomført, er hver seksjon et eget rettsobjekt og kan selges og belånes uavhengig av resten av sameiet. Lov om eierseksjoner skal sikre interessene til både eierseksjonssameiet som fellesskap, de enkelte seksjonseierne, brukerne, utbyggerne og samfunnet når et eierseksjonssameie opprettes og ved den senere driften.

Eiendom

Eiendom defineres i hovedsak som et areal, enten i form av en grunneiendom eller et bygg. I noen grad vil man også kunne definere gitte konsepter og ideer som eiendom, ikke ulikt patenter. Eiendom kan også være partsrettigheter, som vil si at man ikke nødvendigvis må eie en eiendom i sin helhet, men at man kan eie rettigheter til å gjennomføre eller ta del i gitte handlinger på eiendommen.

Eiendomssyndikat

Et eiendomssyndikatet er en eieform i et eiendomsprosjekt hvor en gruppe investorer har gått sammen om kjøp av det aktuelle prosjektet.

Ekspropriasjon

Ekspropriasjon beskriver situasjon der offentlige myndigheter, mot grunneiers vilje, fjerner deler av vedkommendes private eiendom. Grunneier mister dermed råderett over eiendommen. Ekspropriasjon krever hjemmel i enten oreigningslova eller plan- og bygningsloven.

Ferdigattest

Ferdigattest utstedes av kommunen når nødvendig sluttdokumentasjon foreligger og erklæring om ferdigstillelse fra ansvarlig søker eller tiltakshaver. Ferdigattesten bekrefter at byggearbeidene er ferdig og at de er utført i tråd med tillatelse gitt av bygningsmyndighetene.

Forkjøpsrett

En forkjøpsrett gir tilgang til å tre inn i en avtale om kjøp av bolig på samme vilkår som noen andre har fremforhandlet - såfremt man har denne rettigheten. Dette kan da medføre at en som byr ikke får kjøpt, selv om en har levert det høyeste budet. Forkjøpsrett gjelder ved salg, ikke ved overdragelse, arv, eller lignende. Forkjøpsrett reguleres av lov om løysingsrettar.

Festeavtale

Dette er en avtale mellom to parter som gjelder bruk av grunn i en gitt tidsperiode. Avtalen innebærer at en annen part enn grunneieren, ofte omtalt som bortfester, får en rettighet til å benytte grunneiers eiendom til et eller flere formål. Den andre parten er gjerne omtalt som fester. Tomtefester er regulert av Lov om tomtefeste.

Forvaltningskostnader

Forvaltningskostnader er kostnader som påløper et byggverk i form av kommunale skatter og avgifter, forsikringer og administrasjon, uansett om bygget er i bruk eller ikke.

Gesimshøyde

Gesimshøyde er avstanden fra bakken til skjæringen mellom ytterveggen og takflaten. Det skal måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

Grunnboksutskrift

En grunnboksutskrift viser hvem som er tinglyst eier av en eiendom. Den viser også eventuelle pengeheftelser, erklæringer og avtaler, eller om andre eiendommer eller personer har tinglyste rettigheter på eiendommen.

Gule lister

De større byene i Norge, som Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø har egne byantikvarer kommunens faglige rådgivere innen kulturminnevern og ivaretar kommunens antikvariske interesser innenfor rammen av kulturminneloven og plan- og bygningsloven. Byantikvarene fører blant annet oversikt over registrerte verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i sine kommuner. I Oslo går disse listene under betegnelsen ”byantikvarens gule lister”. De omfatter ca. 7000 eiendommer, hvorav over 70 % er lokalisert i indre by.

Grunnbok

Grunnboken er et offentlig register for tinglyste rettigheter og heftelser i fast eiendom og borettslagsandeler. ‍

Grunnskoler

Når man jobber med boligutbygging kan det være nyttig å ha kunnskap om beliggenhet og antall elever ved de ulike grunnskolene i området. ‍

Heftelse

Heftelse er en begrensning i en eieres rett til en eiendom med en tilsvarende rett for en annen (rettighetshaver). Eksempler på dette er forkjøprsrett, panterett og grunnbyrde og bruksrett/servitutter.

Holdeplasser

Ved boligutbygging vil det være nyttig å ha oversikt over offentlig transport.

Hensynssone

Hensynssoneet område avmerket i offentlig arealplan der det skal tas bestemte hensyn ved bruk og utnyttelse av arealet. En hensynssone kan for eksempel innebære at det innenfor sonen skal tas særlig hensyn til å bevare vegetasjon, friluftsliv, dyretråkk mm. Hensynssoner er rettslig bindende og hjemlet i plan og bygningslovens § 11-8. Hensynssoner finnes i plankartet til kommuneplanens areadel. Disse kan kan videreføres i reguleringsplan eller innarbeides i arealformål og bestemmelser som ivaretar formålet med hensynssonen.

Idrett-, kultur-, og religionsbygg

Spesielt for boligutbyggere er det nyttig å har oversikt over idrett-, kultur-, og relgionsbygg i et område. Det kan være idrettshaller, tribuner, svømmehaller, lekeparker, kino/teater, museum, bibliotek, kirke, moske, synagoge m. fl.

Ikke utbygd nettanlegg

Uventede utbygginger, om det er utbygging av infrastruktur eller andre bygg i området, er noe man ikke ønsker seg.

Infrastrukturbygg

Hva er det i det kommunale bygget i gaten? Hvor er nærmeste renseanlegg? Hva med nærmeste parkeringshus?

Igangsettingstillatelse

Søknaden om igangsettingstillatelse har primært til formål å avklare om tiltaket tilfredsstiller krav til tekniske, herunder materialtekniske, funksjonelle og formmessige egenskaper ved tiltaket slik disse måtte være nedfelt i lovbestemmelser og forskrifter. Igangsettingstillatelse kan som hovedregel ikke gis før eventuelle vilkår i rammetillatelsen er oppfylt, andre myndigheter har gitt sine tillatelser, ansvarsretter tildelt og kontrollomfanget avklart.

Infrastruktur

Infrastruktur er en fellesbetegnelse på faste anlegg og systemer som er nødvendige for at en virksomhet eller et samfunn skal fungere. ‍

Innsingelse

Innsigelse er en av plan- og bygningslovens medvirknings-bestemmelser. Dersom fylkeskommunen eller berørt statlig fagmyndighet mener at en arealplan ikke ivaretar nasjonale interesser eller vesentlige regionale interesser kan de fremme innsigelse til planen. Også berørte nabokommuner kan fremme innsigelse. Når det fremmes innsigelse setter dette en stopper for planen, med mindre innsigelsen blir løst. Dette kan skje ved at partene kommer til enighet eller ved at departementet tar en avgjørelse.

Jordsameie

Et jordsameie er et grunnareal som ligger i sameie mellom flere eiendommer. Begrepet brukes særlig om utmarksarealer i sameie mellom gårdsbruk. Jordsameie er en egen matrikkelenhetstype, og vil ved registrering få eget gårds- og bruksnummer. Som ved et realsameie er eierforholdet knyttet til en annen eiendom. Eieren kan ikke overdra sin eierandel til en annen uten å samtidig overdra den eiendom som sameieandelen er knyttet til.

Kartlag

Det er mye informasjon der ute om en lang rekke forhold man bør være oppmerksom på når man undersøker en eiendom. Det finnes en lag rekke kartlag som gir informasjon om disse forholdene.

Kvikkleire

Kvikkleire er betegnelsen på en spesiell type leire som ved overbelastning kan kollapse og bli tyntflytende. Det kan la seg gjøre å bygge på en tomt med kvikkleire, men behovet for grunnarbeider øker, og dermed kostnadene. Bevisstheten rundt utfordringer med kvikkleire i grunnen er blitt langt større som følge av raset i Gjerdrum.

Kommuneplan

Kommuneplanen er det overordnete styringsdokumentet til en kommune. Planen skal peke ut den langsiktige utviklingen til kommunen og angår derfor alle som bor, jobber og lever i kommunen. I tillegg er den helt sentral for utbyggere da den legger klare føringer for hvordan og hvor kommunen ønsker at utviklingen skal skje.

Kolektivruter

Oversikt over kollektivruter er ofte nyttig - både ved boligutbygging og ved utvikling av næringsbygg.

Kulturminner

Funn av kulturmidler kan skape betydelige forsinkelser, øke kostandene eller i verste fall innvirke på mulighetene for å i det hele tatt kunne utvikle en eiendom.

Lade stasjoner

Oversikt over ladestasjoner blir bare mer og mer aktuelt. Ved utvikling av handelse eiendommer og kontorarbeidsplasser kan nærhet til ladestasjoner være en stor fordel.

Leietagere

Leietaker er den fysiske eller jurdiske personen eller selskapet som får rett til å bruke en eiendel som ikke er deres eiendom.

Landbruk

Landbruk er en fellesbetegnelse for de næringsgrener som har jorden som produksjonsgrunnlag. Landbruket omfatter jordbruk, skogbruk, hagebruk og gartneri. Landbruk har stor innvirkning på hvordan en kommune disponerer arealene sine. Det er derfor helt vesentlig å ha oversikt over dette.

Linjemål

Enkelt tilgang på måleverktøy er nyttig når man skal undersøke muligheter på minutter.

Markagrensen

Markagrensen er avgrensning av Oslomarka mot byggesonene i omkringliggende kommuner.

Matrikkel

Matrikkelen er Norges offisielle eiendomsregister. Det inneholder informasjon om eiendomsgrenser, bygninger, boliger, adresser og areal. Alle eiendommer er identifisert med et bestemt nummer som kalles for matrikkelnummer. Dette nummeret består av kommunenummer, gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer og/eller seksjonsnummer.

Minste uteoppholdsareal (MUA)

Minste uteoppholdsareal forkortes MUA. Kommunen kan gi bestemmelser om minste utearealer for boliger, skoler barnehager og andre bygninger der det etter kommunens skjønn er nødvendig å å avsette MUA til kommuneplanens arealdel, til reguleringsplaner eller bebyggelsesplaner. MUA angis i kvadratmeter hele tall per enhet, bolig, skoleelev eller barnehagebarn og skrives m2 MUA. Uteoppholdsareal er de delene av tomten som er egnet til formålet, og som ikke er bebygd eller avsatt til kjøring og parkering. Kommunen kan bestemme at hele eller deler av ikke overbygd del av terrasser og takterrasser kan regnes som uteoppholdsareal.

Mønehøyde

Mønehøyde er høyde til skjæringen mellom to skrå takflater. Mønehøyde måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. I korthet betyr dette at mønehøyde er høyden fra terrenget (gjennomsnitt) rundt bygningen til taktoppen. Dersom terrenget ikke er flatt kan måling av mønehøyden være mer utfordrende. Både i kommuneplan-og ikke minst i reguleringsplan kan være andre bestemmelser for mønehøyde. De vanligste 4 mønehøydebestemmelsene er disse: 1. Mønehøyde beregnes fra gjennomsnittlig terreng (dette er standarden) 2. Mønehøyde beregnes fra tilliggende terrengs laveste punkt 3. Mønehøyde beregnes fra tilliggende terrengs høyeste punkt 4. Mønehøyde beregnes fra en flate-f.eks vegnivå/gatenivå, kainivå eller lignende.

NADAG - geotekniske undersøkelser

Kunnskap om geologien i undergrunnen blir stadig viktigere grunnet økt befolkningsvekst, klimaendringer og økt byggeaktivitet. NADAG er nasjonal database for grunnundersøkelser. Her finner du data fra utførte geotekniske undersøkelser.

Naboversel

Nabovarsel er et varsel om et planlagt byggeprosjekt. Det skal sendes til både naboer og gjenboere før søknad om bygging sendes til kommunen. Utgangspunktet er at alt som er søknadspliktig er også varslingspliktig, og det er i hvert enkelt tilfelle tiltakshaver som må vurdere om tiltaket kommer inn under noen av unntakene i plan- og bygningsloven.

Natur-og kulturområder

Det er et vell av ulike faktorer omhandlende natur/kultur og bevaring av dette som man bør ha oversikt over og innsikt i som utbygger. Informasjon om disse finner du i flere kartlag hos oss. Når det gjelder kultur og naturområder gjelder dette forhold knyttet til kulturlandskap, ulike naturtyper, naturvernområder, ramsatområder mm.

Næringsbygg

Næringsbygg er en bygning hvor det drives næringsvirksomhet, både offentlig og privat. Det vil si at offentlige tjenester som skole, barnehage, sykehus mm. også omfattes av begrepet næringsvirksomhet.

Næringseiendom

Næringseiendom er eiendom som brukes av eiers eller leietakers næringsvirksomhet. Det kan være kontorlokaler, lager, lokaler til industrivirksomhet, butikklokaler, garasjeanlegg etc. Utleie av bolig- og fritidseiendom kan også være eiendom i eiers næringsvirksomhet.

Opsjoner

Opsjon betyr en rettighet, men ikke en forpliktelse, til å erverve en eiendom - eller en del av den. Det er en vanlig brukt fremgangsmåte for å skaffe seg en utviklingsrettighet. Poenget med å kjøpe seg en opsjon eller inngå en opsjonsavtale er å skaffe en rettighet for en gitt periode slik at man får tid til å undersøke kritiske forhold.

Oversikt over barnehager

Det er viktig for mange småbarnsfamilier å ha god tilgang på barnehager, og oversikt over barnehager blir dermed viktig for utbyggerne. Retten til barnehageplass gjelder for barn som fyller et år senest innen utgangen av november, og det er kommunens ansvar å oppfylle denne retten. Barnehagefakta publiserer data blant annet om foreldretilfredshet og ansatte.

Oversikt over dagligvarekjeder

Jobber man med boligutbygging kan det være hensiktsmessig å ha informasjon om grunnleggende funksjoner man trenger i hverdagen. Derfor har vi laget et kartlag som viser alle dagligvarekjedene i Norge.

PRM

PRM er et system vi i Placepoint har laget, hvor vi har erstattet C i Customer Relationship Management (CRM) med P for Property Relationship Management (PRM). I PRM kan du etablere prosjekter der du samler ulike eiendommer. Du kan lage tags på den enkelte eiendom slik at eiendommer på tvers av mappene kan ha samme tags og med det karakteristika. I dette systemet kan du lage notater, invitere inn kollegaer i arbeidsflyten, lage oppgaver og delegere disse.

Parkering

Oversikt over parkering i området er nyttig for utbyggere både når det gjelder boligutbygging og utbygging av næringsbygg

Primær rom (P-rom)

P-rom er alle rom som kan regnes som oppholdsrom. Det vil si alt fra stue, soverom, kjøkken og kontor til bad, toalett og vaskerom. Ganger og trapper mellom disse rommene regnes også som P-rom. Når man lager statistikk for boligpriser er det dette arealet man legger til grunn.

Proptech

PropTech er en kombinasjon av ordene eiendom (property) og tekonologi (technology), og handler om bruken av informasjonsteknologi i eiendomsbransjen. Begrepet brukes som en definisjon på ny teknologi som har som mål å forbedre, effektivisere og forenkle eiendomsbransjen.

Rammetillatelse

Rammetillatelse er første del av en totrinns behandling av byggetiltak ifølge gjeldene plan- og bygningslov. Søknad om rammetillatelse er ment for å avklare alle vesentlige forhold ved tiltaket som har grunnlag i reguleringsstatus for byggetomten.

Realsameie

Et realsameie er et fellesareal som eies av omkringliggende eiendommer. I et realsameie følger eierskapet til sameiet en eiendom og ikke en person.

Regional plan

Fylkestinget har ansvaret for å utarbeide regionale planer som er fastsatt i regional planstrategi. De regionale planene kan gjelde for arealbruken i deler eller hele fylket, eller bestemte tema for deler eller hele fylket. I de regionale planene er det spesielt viktig at fylkeskommunen tar opp oppgaver som krever avklaringer på tvers av sektor- og kommunegrenser, og som må fullføres av mange aktører i samarbeid.

Reguleringsplan

En reguleringsplan er en politisk vedtatt plan over et avgrenset område. Reguleringsplanen fastsetter hvordan et område skal brukes og hva som kan bygges der. Planen består av et kart med reguleringsbestemmelser.

Rekkefølgebestemmerlser

Rekkefølgebestemmelser fastsettes av kommunen, og er bestemmelser om tiltak som må utføres før man kan starte utbygging av et område eller en tomt. Det kan gis rekkefølgebestemmelser til både kommuneplanens arealdel og til reguleringsplaner. For begge plan typer kan det stilles krav om utbygging i en bestemt rekkefølge og at teknisk anlegg og infrastruktur må være på plass før utbygging. Regler om ekkefølgebstemmelser finnes i plan- og bygningsloven § 12-7.

Renteswap

En renteswap, eller en rentebytteavtale som det også kalles, er en avtale mellom to parter om å bytte rentebetingelser. Eksempelvis kan en aktør som har tatt opp et lån til flytende rente bytte sine forpliktelser med en annen aktør som har tatt opp et lån til fast rente i samme valuta med referanse til en felles nominell hovedstol til fastsatte betingelser i et nærmere avgrenset tidsrom. Hensikten med en renteswap er større forutsigbarhet i finanskostnader og/eller –inntekter.

Samferdsel

Samferdsel er ferdsel eller trafikk mellom steder. Ordet brukes også om aktivitetene til de næringene som driver med yrkesmessig person- eller godstransport.

Sensitive artsdata

Forekomster av ulike arter kan ha betydning for muligheten til å utvikle et område. Det finnes informasjon om utvalgte arter av fugler, pattedyr og lav hvor stedfestet informasjon om artenes hekkeområde, yngleområde eller voksested er skjermet for allment innsyn. Begrunnelsen for at stedfestet informasjon om disse artene bør skjermes, er at åpen tilgang kan føre til at arten eller stedet der den forekommer utsettes for uheldige negative påvirkninger. Det kan være eksempelvis forstyrrelse, etterstrebelse, eller ødeleggelse.

Siktlinjer

Utsikten fra en en eiendom eller et bygg har stor innvirkning på hva man er villig til å betale for en eiendom. Intuitiv visualisering av utsikten vil gi en utbygger bedre forståelse av potensial eller verdi.

Skolekretser

Skolekretser er en kommunal inndeling som, i grunnskolen og til dels i videregående opplæring avhengig av kommune, avgjør hvor barn i et gitt område eller gate har krav på skoleplass. Alle barn i grunnskolen har krav på plass i sin nærskole (nærskoleprinsippet). Tilgang på skolekapasitet, eller mangel på sådan, kan i verste fall utsette en større utbygging da det kan komme rekkefølgekrav om at skolekapasiteten må økes før igangsettingstillatelse innvilges av kommunen. Det er derfor nyttig å ha lett tilgang på skolekretser slik at man enkelt kan undersøke kapasiteten ved den aktuelle skolen.

Skyggemåler

Sol og skyggeforhold er avgjørende for mange når de er på boligjakt. Enkel tilgang til gode analyser om sol og skyggeforhold er ofte noe spesielt boligutbyggere er på let letter.

Strandsonen

Strandsonen er arealet 100 meter vinkelrett inn over land fra kystlinje, innsjø og vassdrag målt i horisontalplanet. I 2021 kom det endringer i Plan og bygningsloven som deler inn Norge i tre soner. Byggeforbudet blir praktisert mest strengt i kystkommunene langs Oslofjorden, dvs kysten i Oslo, Viken og Vestfold og Telemark. I sone 2 er det noe enklere å bygge, og omfatter kysten i Agder og deler av kysten i Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal og Trøndelag. Sone 3 er områder med mindre press på arealene, og er deler av kysten i Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal, Trøndelag, og kysten i Nordland og Troms og Finnmark.

Støykartlegging

Karlegging av støy er sentralt, kanskje spesielt ved boligutbygging. De fleste støykart lages i henhold til grensene for gul sone og rød sone i miljøverndepartements retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442. De bygger som oftes på beregninger etter f.eks. dagens trafikkmengde, eller trafikkprognoser for f.eks. 15-20 frem i tid. Noe støy varierer med føret (bilstøy øker når veibanen er våt, og reduseres på snøføre), og atmosfæriske forhold (vind, temperaturvariasjoner i ulike luftskikt osv.). I forhold til veitrafikkstøy er kartene basert på støyen ved tørt sommerføre, vindstille eller lett vind fra støykilden - og forutsatte at kjørefarten er lik fartsgrensen.

TEK17

TEK17 er en forskrift om tekniske krav til byggverk som forteller hva som er minimum egenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge.

Tilstandsrapport

En tilstandsrapport er en grundig og detaljert beskrivelse av boligens status med hensyn til teknisk tilstand og vedlikehold. Tilstandsrapporten er foretatt av en bygningssakkyndig. Den beskriver avvik fra bestemte referansenivåer, det vil si byggeforskriftene og normale forventninger om tilstand etter slitasje og elde. Forskrift til avhendingslova definerer tydelige minimumskrav til tilstandsrapporten.

Totalentrepenør

Hvis entreprenøren tar på seg ansvaret å både prosjektere og utføre arbeidet, kalles han totalentreprenør. I slike tilfeller trenger byggherren kun å beskrive hva han ønsker at totalentreprenøren skal prosjektere og utføre av arbeid. Totalentreprenøren velger både utførselsesmetode og materialvalg, og har ansvaret for at resultatet oppfyller den beskrevne funksjonen.

Terrengprofil

Terrengforholdene på et sted kan ha stor betydning for hvordan arealet kan utnyttes.

Tinglysning

Tinglysning er hvordan forpliktelser og rettigheter tilknyttet fast eiendom blir registrert. Rettighetene får rettsvern ved tinglysning ved at de registreres i grunnboken. Dette innebærer at de som står oppført som hjemmelshaver (eier) i grunnboken får vernet sine rettigheter overfor andre som mener de har rettigheter i eiendommen.

Trafikkmengde

Vegvesenet kartlegger trafikkmengde. Dette rapporteres i "Årsdøgntrafikk" (ÅDT). ÅDT er den totale trafikken i et snitt eller på en trafikklenke i løpet av et kalenderår dividert med antall dager i året.

Ulike typer boligbygg

Boligbygg deles gjerne opp i ulike kategorier. Som utbygger vil man gjerne vite om et område i hovedsak består av eneboliger, fritidsboliger eller rekkehus.

Universell utforming

Universell utforming av byggverk tilsier at hovedløsningene skal være utformet slik at de kan brukes av flest mulig, på en likestilt måte. Kravet omfatter både planløsning og andre forhold som påvirker brukbarheten av byggverket, for eksempel lysforhold, lydforhold og innemiljø. Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner. og er hjemlet i likestillings- og diskrimineringsloven.

Utbyggingsavtale

En utbyggingavtale er en avtale mellom kommunen og grunneier, eller utbygger, om utbygging av et område. Den har sitt grunnlag i plandelen i plan- og bygningsloven, og gjelder gjennomføring av kommunal arealplan, dvs. kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Gjennomføring av tiltak i reguleringsplaner som er foreslått av private aktører (ikke kommunen selv) Gjennomføring av rekkefølgekrav i kommunensplanens arealdel, kommunedelplan eller reguleringsplan. Utbyggingsavtaler blir ofte brukt til å oppfylle rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanen, men plan- og bygningsloven § 17-3 legger begrensninger på hva kommunen kan kreve i en utbyggingsavtale. Som eksempel har kommunen ikke anledning til å kreve at utbyggere skal bekoste tiltak utenfor planområdet som ikke er nødvendig som følge av utbyggingen. ‍

Utbyggingsbidrag

En vannforekomst er en avgrenset og betydelig mengde overflatevann eller grunnvann, som eksempelvis innsjø, elvestrekning, bekkefelt, akvifer, del av fjord eller kyststrekning. Dette er et sentralt begrep og den minste forvaltningsenheten innen vannforvaltning i Europa, som følger av EUs vanndirektiv

Vannforekomster

Fledge allows you to set specific, measurable goals and track your progress within the platform. You and your mentor can regularly review these goals and make adjustments as needed to ensure you stay on track.

Verneplan for vassdrag

Verneplan for vassdrag er en nasjonal verneplan hvor de vernede vassdragene til sammen skal utgjøre et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur. Det er lagt vekt på å verne hele nedbørsfelt med sin dynamikk og variasjon.

Verneplan

Verneplan er en plan som blir utarbeidet for et kulturhistorisk verneverdig objekt (bygning, bygningsmiljø eller anlegg) som grunnlag for fredning/vern og fremtidig forvaltning. Planen går inn på historikk, eiendomsforhold, eksisterende og planlagt bruk, vernestatus og vedlikeholds- og restaureringsplan. ‍

Videregående skoler

Er du boligutbygger er det en stor fordel å ha oversikt over ulike tilbud til befolkningen. En av disse er videregående skoler, og det er hensiktsmessig å ha oversikt over hvor de videregående skolene er lokalisert.

Yield

I eiendomsbransjen brukes begrepet yield som en betegnelse på forholdet mellom inntekt og eiendomsverdi. Enkelt forklart er yield et øyeblikksbilde av avkastningen fra leieinntekter på en eiendom. Jo lavere yield, jo høyere verdianslag for eiendommene. Yield brukes ofte til å foreta verdivurdering av eiendommer, og sammenlikne prisnivået mellom flere eiendommer på et bestemt tidspunkt.

Placepoint Maps

Placepoint

Propcloud

Ordbok