Siktlinjer beskriver hva man kan se fra et bestemt punkt, typisk fra en eiendom eller et planlagt bygg. For boligprosjekter er utsikt en av de sterkeste verdidriverne, særlig mot vann, fjord og fjell, og en god siktanalyse gir utbygger og megler et tydelig bilde av hva fremtidige beboere faktisk vil se.
Faglig brukes begrepet i to ganske ulike tradisjoner. I samferdsel inngår siktkrav i kryss, avkjørsler og frisiktsoner som dimensjonerende parameter etter Statens vegvesens håndbok N100 Veg- og gateutforming, basert på fartsgrense og stoppsikt. Vegmyndighet kan kreve at frisiktsoner sikres som hensynssone i reguleringsplan. I arealplanlegging brukes siktanalyser til å dokumentere fjernvirkning av nye bygg, påvirkning på kulturmiljø og fredede silhuetter, og bevaring av etablerte utsiktskorridorer i bylandskapet.
Beregningen skjer som regel via GIS-basert viewshed-analyse, der synslinjer projiseres mot en digital terrengmodell (DTM) og en digital overflatemodell (DSM) som også fanger opp eksisterende bebyggelse og vegetasjon. Datagrunnlaget hentes fra Kartverkets nasjonale høydemodell, bygget på flybåren laserskanning med punkttetthet ned mot fem punkter per kvadratmeter i tettbygde strøk, og distribueres via Geonorge under Norsk lisens for offentlige data (NLOD).
Resultatet brukes til volumstudier tidlig i en mulighetsstudie, til å dokumentere innsyn og solforhold mot naboer i en byggesak, og inngår jevnlig som vedlegg til reguleringsplaner sammen med sol- og skyggediagram. Husk at en siktanalyse er ferskvare: ny bebyggelse på naboeiendom kan blokkere utsikten, og det er derfor viktig å analysere reguleringsplan, tillatte høyder og naboeiendommers utbyggingspotensial når man verdsetter utsikten i et prosjekt.
I Placepoint kan du analysere siktlinjer fra ulike høydenivåer på en eiendom som en del av en 3D-volumstudie, slik at både utbygger, megler og kjøper får et tydelig bilde av hva som vil være synlig fra et planlagt bygg.
Engelsk: Sight lines (view-corridor analysis from a building or vantage point).
Se også Placepoints dokumentasjon: Siktlinjer
Siktlinjer er visuelle akser mellom to punkter i bylandskapet, for eksempel fra en gate mot et landemerke. De brukes i reguleringsplaner for å bevare viktige utsikter og forbindelser.
Nei. En regulert siktlinje er juridisk bindende og forbyr bygninger, konstruksjoner eller beplantning som bryter aksen. Tiltak som kan hindre siktlinjen krever dispensasjon.
Oslo har registrerte siktlinjer mot blant annet Oslofjorden og Ekeberg. Disse er kartfestet i kommuneplanen og reguleringsplaner, og må hensyntas ved all ny bebyggelse langs aksene.
Terrengprofil er en tverrsnittvisning av landskapet langs en linje, og brukes til å analysere om et planlagt bygg vil bryte en siktlinje. Analysen synliggjør høydedifferanser og eventuelle sikthindre.
Ja. Placepoints terrengprofilverktøy lar deg tegne en linje i kartet og få en tverrsnittvisning av høydene langs linjen. Dette gjør det enkelt å vurdere om et planlagt tiltak vil påvirke en siktlinje.